Men selvom det rene noen ganger dekker over alt som ikke stemmer, så er det alikevel noen ting man aldri kan få gjemt. Det er alltid noe mørkt som ligger under og venter på å få ta over igjen. Og det verste er at ofte ligger ting du søker etter nettopp der. Under sjelens ro. Det er vanskelig å la være å grave. For der leter man etter smerten som kan føre til skapelse. Noe gammelt som fort blir noe nytt.
Selv mye av det jeg elsker grunner i andres mørke og hat, og deres evne til å forvandle det til skjønnhet.
Det er en appelerende verden med en makaber bakgrunn.
Det ble visst en sånn natt. Dagen har vært fin og jevn. Så kommer kvelden. Kvelden.. så natten og så tankene.
Ellers har nattetimene blitt fyllt av litt glemt musikk, maling og frisk vinterluft. Det er så nydelig når snøkrystallene danser utenfor vinduet når resten av rommet er mørkt og stille. Og da må jeg bare åpne opp og slippe litt av det inn også. På tross av kulden som smyger seg inn under klærne.
Nå hører jeg på Kak og i morgen drar jeg til Oslo...Sov godt! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar