Før jeg engang rakk og skrive mer om julens gleder var plutselig det hele over, og hverdagen kom raskt tilbake for min del som for tiden er del av arbeidslivet om det så kan kalles. Men julen var som alltid kortvarig og helt fantastisk. Popelko varmer hjertet mitt år etter år:) Tradisjonene ble alle oppfyllt i år også, og gavene gledet meg stort. Jeg fikk en etterlengtet platespiller som skal erstatte min elskede, men destruktive, Tandberg. Jeg fikk også en billett til å se fantastiske Dungen nok en gang i Februar, og pensler, maling og lerreter som kan holde meg okkupert til den tid kommer. Sammen med bøker, filmer og andre flotte ting. Og selvom jobben legger en liten demper på den etterlengtede friheten man ønsker i romjulen, har jeg fått jobbet inn noen veldig koselige romjuls kvelder fyllt med fine mennesker, konserter og annet som hører akkurat denne tiden til. Og jeg har fortsatt noen deilige dager igjen med overnattinger, kafebesøk og en høydare av en nyttårsaften.

Jeg lover fra nå av å bli litt bedre på oppdateringer.. God natt.

Jeg liker ikke forandringer. Iallefall ikke de som har kommet i det seneste. Når de kommer mister jeg alt perspektiv på om de er gode eller onde, for jeg ser ingenting pågrunn av en mørk skygge som ligger over alt jeg ønsker å se klart. Forandringen som sakte, men alikvel, plutselig kommer, skremmer meg. De treffer meg og gir ikke slipp. Og i meg planter de en lengsel etter det "spennende" trygge jeg elsket. Hver natt vrir jeg meg i drømmer om alt jeg ikke lengre har. Alt som bokstavlig talt ble borte over natten. Savnet blir stadig sårere. Alt jeg burde og ikke burde gjort flyr gjennom hodet mitt og torturerer meg med påminnelser om at hvis jeg ikke hadde vært så dum hadde jeg fortsatt hatt det jeg mangler.

Natt til 7. Desember

Klokken er snart 3.00 og jeg sitter her igjen. Men det er deilig i kveld. Jeg hører på plater. Det har jeg ikke hatt nok tid til i det siste. På tross av den store delen det utgjør i livet. Men nå, når jeg først får satt meg ned en sen desmeber natt og hørt på vakre psykedeliske toner føler jeg meg komplett igjen på et vis. Vinylene og musikken representerer mye av det jeg ønsker å være og det livet jeg lengter etter å leve, men som jeg ikke har nådd frem til enda. Så til jeg kommer dit jeg ønsker, lever jeg gjennom sjelene til de gudommelig talentfulle menneskene jeg beundrer. Og de gir meg så mye mer enn bare musikk. De bringer med seg alt jeg elsker ved det meste her i verden.
Uansett hvor tung og mørk dagen har vært, fjerner den musikken meg fra resten av verden i noen nydelige timer jeg aldri føler varer lenge nok. For det har vært en en sånn dag. En dag man trenger å flykte litt vekk fra. Den har hatt fine stunder, men den ble på mange måter for lang og forvirrende.

Men dagen er over og natten entrer scenen. Og det er alltid min favoritt del. Jeg lytter altså til musikk jeg elsker, fullfører mitt siste maleri og skriver. En inspirerende natt. Og hvis det er noe jeg virkelig forguder så er det det å noen ganger sperre seg inne på sitt eget rom. Sitt eget fristed hvor alt flyter avgårde i en slags tidløshet som ikke blir opphevet før man våkner dagen etter. Følelsen av trygghet og spenning vokser i meg på samme tid. Følelsen som kommer når du ikke har noen andre enn deg selv å svare til. Alle tanker rundt deg er kun dine. Og du får tid til å samle dem før du presenterer dem for noen andre. En bittersøt melankolsk stemning fyller både meg og rommet når jeg trer inn i det hele. Og med det starter jeg et nytt prosjekt.

Ha en god natt!

Snøen har kommet tilbake. Det roer meg alltid.
Men selvom det rene noen ganger dekker over alt som ikke stemmer, så er det alikevel noen ting man aldri kan få gjemt. Det er alltid noe mørkt som ligger under og venter på å få ta over igjen. Og det verste er at ofte ligger ting du søker etter nettopp der. Under sjelens ro. Det er vanskelig å la være å grave. For der leter man etter smerten som kan føre til skapelse. Noe gammelt som fort blir noe nytt.
Selv mye av det jeg elsker grunner i andres mørke og hat, og deres evne til å forvandle det til skjønnhet.
Det er en appelerende verden med en makaber bakgrunn.

Det ble visst en sånn natt. Dagen har vært fin og jevn. Så kommer kvelden. Kvelden.. så natten og så tankene.

Ellers har nattetimene blitt fyllt av litt glemt musikk, maling og frisk vinterluft. Det er så nydelig når snøkrystallene danser utenfor vinduet når resten av rommet er mørkt og stille. Og da må jeg bare åpne opp og slippe litt av det inn også. På tross av kulden som smyger seg inn under klærne.

Nå hører jeg på Kak og i morgen drar jeg til Oslo...Sov godt!