Natt til 7. Desember

Klokken er snart 3.00 og jeg sitter her igjen. Men det er deilig i kveld. Jeg hører på plater. Det har jeg ikke hatt nok tid til i det siste. På tross av den store delen det utgjør i livet. Men nå, når jeg først får satt meg ned en sen desmeber natt og hørt på vakre psykedeliske toner føler jeg meg komplett igjen på et vis. Vinylene og musikken representerer mye av det jeg ønsker å være og det livet jeg lengter etter å leve, men som jeg ikke har nådd frem til enda. Så til jeg kommer dit jeg ønsker, lever jeg gjennom sjelene til de gudommelig talentfulle menneskene jeg beundrer. Og de gir meg så mye mer enn bare musikk. De bringer med seg alt jeg elsker ved det meste her i verden.
Uansett hvor tung og mørk dagen har vært, fjerner den musikken meg fra resten av verden i noen nydelige timer jeg aldri føler varer lenge nok. For det har vært en en sånn dag. En dag man trenger å flykte litt vekk fra. Den har hatt fine stunder, men den ble på mange måter for lang og forvirrende.

Men dagen er over og natten entrer scenen. Og det er alltid min favoritt del. Jeg lytter altså til musikk jeg elsker, fullfører mitt siste maleri og skriver. En inspirerende natt. Og hvis det er noe jeg virkelig forguder så er det det å noen ganger sperre seg inne på sitt eget rom. Sitt eget fristed hvor alt flyter avgårde i en slags tidløshet som ikke blir opphevet før man våkner dagen etter. Følelsen av trygghet og spenning vokser i meg på samme tid. Følelsen som kommer når du ikke har noen andre enn deg selv å svare til. Alle tanker rundt deg er kun dine. Og du får tid til å samle dem før du presenterer dem for noen andre. En bittersøt melankolsk stemning fyller både meg og rommet når jeg trer inn i det hele. Og med det starter jeg et nytt prosjekt.

Ha en god natt!