I går kveld sovnet jeg litt for fort for en gangs skyld, så da rakk jeg ikke å skrive om en av de beste opplevelsene jeg har hatt på lang, lang tid.

For i går kveld spilte elskede Dungen på parkteateret i Oslo.
Jeg så Dungen også i sommer på den sjarmerende festivalen, Storås, men det kan på mange måter ikke sammenlignes med det jeg fikk se, høre og oppleve i går kveld.
Kl. 22 sto de der foran meg på scenen, med øl, vin og store smil. Disse vakre og skummelt talentfulle menneskene fra Sverige. De som har gitt meg noen av de beste musikalske opplevelsene i året som har gått. De samme som har fulgt og satt stemningen for meg gjennom alt fra ekstatisk glede til dypeste smerte. Jeg sto foran i stor forventning, og plutselig var de der, og surrealismen slo meg med det samme sammen med en enorm begestring og glede. Etter noen sjarmerende og introduserende kommentarer begynte de og spille deres første låt for kvelden, "Sätt at se". Med ett dro de meg inn i en magisk,vakker og drømmeaktig verden jeg ikke ville komme ut av før lenge etter at de hele var over. De spilte en fantastisk, vill, lidenskapelig og skjønn kombinasjon av både "Ta Det Lungt", "Tio Bitar" og ikke minst den siste plata "4". Gustav Ejstes stemme og musikalske talent trer like godt frem på scenen som på platene, og han, sammen med de andre, formidler en god, levende energi som fremhever den psykedeliske ånden som uten tvil ligger over det hele. Og det gjør at man klarer å gi seg hen til musikken og miste hemningene i en nydelig, liten tidsperiode. Det er en befrielse som ender i at man bare må danse og la se føre av musikken. Lukke øynene og bare gi seg over til noe utenfor seg selv. Konserten varte i ikke langt fra to timer, og de spilte alt publikum lengtet etter å høre. Klassikerne som Panda, Familj og Du är för fin för mig. Sistnevnte ufattelig vakker og emosjonell for min del. Men de spilte jo også så klart så godt som alle de nye låtene fra "4", som for meg allerede har blitt store favoritter. Og det hele ble levert med en magisk karisma. Det var så frigjort med vakkert flagrende hår, naturlig glede og innlevelse som førte, spesielt Gustav, rundt omkring på scenen med en enorm fart og heftige bevegelser. Alt var ekte! Fantastisk!

Det hele ble avsluttet med at Mattias Gustavsson tok et bilde av det ekstatiske publikummet etterfulgt av et utrolig ekstranummer. Og de kunne gjerne spilt ti til...

På alle mulige måter ble dette en av de beste konsertopplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv! Og noe jeg ønsker å oppleve igjen og igjen og igjen! Det rørte noe i meg...En slags glede jeg ikke har klart å føle på en lang stund. Jeg var rett og slett lykkelig etter det var over, men alikevel melankolsk.

Etter konserten trengte alle litt tid til å komme seg og få ut litt begestring før vi begynte å tusle nedover til Oslo S. En flott og entusiastisk gjeng:) Og etter en veldig underholdene togtur hjem til Drammen, dro vi alle hvert vårt og sovnet med et deilig smil om munnen...

Dagen i dag har vært temmelig betydningsløs, så jeg tror jeg bare lar den ligge...
God natt. Eller god morgen.

Onsdag 26. November

I dag sto jeg opp grusomt tidlig i forhold til hvor mye jeg sov om natten. Jeg skulle for en gangs skyld på jobb på morningen. En ting jeg ikke på langt nær er vant til om dagen. Men etter mye om og men fikk jeg på sett og vis kavet meg ut av den ufattelig appelerende sengen min. Formen var ikke helt på topp, men jeg kom meg på jobb iallefall. Jobben i dag var ikke direkte spennende, med unntak av et facinerende lyspunkt: Jeg kjøpte en god kopp te for å holde kroppen varm, og det er jo trivelig bare i seg selv, men for å gjøre det hele hakket mer fint ble teen min til en blomst! En vakker vakker jasmin blomst med røde og hvite blader. Jeg må si jeg ble ganske satt ut av den nydelige tingen som plutselig vokste seg frem nede i koppen min. Og det gjorde jo på en måte den trøtte morningen ganske flott alikevel. Litt magisk vil jeg påstå:)

Etter jobb satt jeg en liten stund på torvet og nøt en røyk og så på den koselig julepynten som har begynt å henges frem. Så tok jeg en liten tur hjem før jeg dro tilbake til byen igjen for å møte Frode på Picasso. Der møtte jeg både Frode, Øyvind, Magne og Eirik som satt og røyket på en impulskjøpt sigar. Veldig hyggelig! Etter en god (men ikke fullt så facinerende) kopp te, jobbet jeg og Frode en god del med ideer til magasinet vårt. Var godt å få være litt kreativ etter en forholdsvis kjedelig dag. Det fikk i gang tankene hos oss begge to på en fin måte. Jeg tror det blir et veldig kult magasin med mye fint av musikk, kunst, refleksjon og en litt annerledes måte å se og gjøre ting på.

Det føles veldig bra å være involvert i noe som man faktisk føler er spennende og verdt å holde på med. Og det å ha muligheten til å bidra med ting man elsker selv. Lidenskaper som musikk, film og skriving om fine og litt absurde ting. Nydelig!

Etter kafè besøket dro jeg rett til St. Hallvard hvor jeg møtte Ane. Min gamle klasse hadde satt opp Comedia Dell'arte, noe som var underholdende i en veldig stor grad! Det ble da altså en kveld fyllt med mye fin latter og enda finere skuespillere. Jeg må si at jeg satte spesielt stor pris på Nora i en blå, tettsittende fløyels trikot. Rett og slett vakkert på så mange nivåer:D

Jeg og Ane spaserte deretter hjem til henne hvor vi fant en litt kald Aleksander stående utenfor. Vi gikk så på butikkene å kjøpte cola light til Ane, som ble etterfulgt av hennes hjerteskjærende rop om at vi vær så snill måtte sette på korken så ikke all kullsyren skulle bli borte. Moro moro:)

En fin dag på mange måter. I morgen håper jeg at jeg kan skrive om Dungen konserten jeg fikk leg. til i dag! Love og god natt.

Hei.

For sikkert tredje gang sitter jeg her en søvnløs natt og vurderer å starte med en blogg som på mange vis skal gi et slags innblikk i livet mitt, tankene mine og ting jeg elsker. Og jeg har kommet frem til at tidspunktet er perfekt med tanke på at jeg strengt tatt ikke har stort annet å gjøre om dagen enn akkurat det jeg selv ønsker. Jeg er fri fra alt som heter skole, lekser og slitsomme forventninger. Livet mitt består kun av en grei jobb og alt jeg enn måtte ønske å fylle dagene mine med. Det er deilig og litt tomt noen ganger, men det hjelper på inspirasjonen, så her sitter jeg som sagt.

Å ha tid sånn som jeg har nå gir meg muligheten til å utforske ting jeg aldri hadde tid til før. Iallefall ikke nok tid. Etter å lagt fra meg alt av de tingene som tynget meg har jeg endelig hatt tid til å åpne nye ting. Dagene mine består av søvn, venner, musikk, film, kunst, sigaretter og noen alt for lange tankerekker om alle de tingene jeg ikke engang visste fantes der ute. Det vekker følelser og tanker i meg på godt og ondt:

"En evigvarende jakt etter det vakre og makabre som sjelen lengter etter. Noe skjult, noe stort og noe utenfor min forståelse. Aldri nok. Alltid for mye. Det hele senkes over mine forvirrede sanser før jeg rekker å engang huske hvordan det hele begynte. En tung skygge legger seg over det blå i øynene og uoverkommelighetene samler seg i tankene jeg aldri får fred fra."

Men huff, så dystert det hørtes ut. Men sannheten er at det føles sånn noen ganger. Det er så mye jeg gjerne skulle skjønt, opplevd og vært en del av, men noen dager virker det så ufattelig uoverkommelig fordi det er så mye. Jeg løper litt fra meg selv. Men de tingene jeg får tak i på veien beriker meg så mye at jeg ikke helt hvordan jeg skal forklare det en gang. Hvor mye en plate, film eller bok kan gjøre for en er vanskelig å fatte noen ganger. Jeg håper jeg får skrevet litt om de opplevelsene her etterhvert.

Så jeg prøver å få inn mest mulig av fantastiske inntrykk om dagen. Friheten jeg har nå vil jeg helst bruke på å undervise meg selv i ting jeg ønsker å kunne og ha kunnskap om. Men alikevel er det noen tanker jeg aldri blir kvitt som på mange måter står litt i veien for at utviklingen og livet blir helt som det skal...

"Jeg skjønner ikke hvordan det går å gi slipp på noe så vakkert, facinerende og surrealistisk. Selvom grusomme sider viser seg er det alltid noe som drar hjerte nærmere igjen. Du blir fanget i en verden fyllt av alt fantastisk og nydelig. Alt du elsker. Men du er like mye fanget, og utveiene viser seg bare i sekunder om gangen før de raskt blir skjult av drømmeaktige bilder som lokker deg tilbake og besnærer deg på en bittersøt måte."

Det beskriver det meste. På en litt sær måte:) Vet ikke om det gir noe sense i det hele tatt, men det er tross alt godt å få skrevet det ned.

Jeg lover forresten at ikke alle innleggene her skal bli like lange og rare;) Nå flyter jeg iallefall inn i natten med flotte flotte steve miller band og sier god natt til dere som er smarte nok til å sove på et tidspunkt som dette!:)