I går kveld sovnet jeg litt for fort for en gangs skyld, så da rakk jeg ikke å skrive om en av de beste opplevelsene jeg har hatt på lang, lang tid.
For i går kveld spilte elskede Dungen på parkteateret i Oslo.
Jeg så Dungen også i sommer på den sjarmerende festivalen, Storås, men det kan på mange måter ikke sammenlignes med det jeg fikk se, høre og oppleve i går kveld.
Kl. 22 sto de der foran meg på scenen, med øl, vin og store smil. Disse vakre og skummelt talentfulle menneskene fra Sverige. De som har gitt meg noen av de beste musikalske opplevelsene i året som har gått. De samme som har fulgt og satt stemningen for meg gjennom alt fra ekstatisk glede til dypeste smerte. Jeg sto foran i stor forventning, og plutselig var de der, og surrealismen slo meg med det samme sammen med en enorm begestring og glede. Etter noen sjarmerende og introduserende kommentarer begynte de og spille deres første låt for kvelden, "Sätt at se". Med ett dro de meg inn i en magisk,vakker og drømmeaktig verden jeg ikke ville komme ut av før lenge etter at de hele var over. De spilte en fantastisk, vill, lidenskapelig og skjønn kombinasjon av både "Ta Det Lungt", "Tio Bitar" og ikke minst den siste plata "4". Gustav Ejstes stemme og musikalske talent trer like godt frem på scenen som på platene, og han, sammen med de andre, formidler en god, levende energi som fremhever den psykedeliske ånden som uten tvil ligger over det hele. Og det gjør at man klarer å gi seg hen til musikken og miste hemningene i en nydelig, liten tidsperiode. Det er en befrielse som ender i at man bare må danse og la se føre av musikken. Lukke øynene og bare gi seg over til noe utenfor seg selv. Konserten varte i ikke langt fra to timer, og de spilte alt publikum lengtet etter å høre. Klassikerne som Panda, Familj og Du är för fin för mig. Sistnevnte ufattelig vakker og emosjonell for min del. Men de spilte jo også så klart så godt som alle de nye låtene fra "4", som for meg allerede har blitt store favoritter. Og det hele ble levert med en magisk karisma. Det var så frigjort med vakkert flagrende hår, naturlig glede og innlevelse som førte, spesielt Gustav, rundt omkring på scenen med en enorm fart og heftige bevegelser. Alt var ekte! Fantastisk!
For i går kveld spilte elskede Dungen på parkteateret i Oslo.
Jeg så Dungen også i sommer på den sjarmerende festivalen, Storås, men det kan på mange måter ikke sammenlignes med det jeg fikk se, høre og oppleve i går kveld.
Kl. 22 sto de der foran meg på scenen, med øl, vin og store smil. Disse vakre og skummelt talentfulle menneskene fra Sverige. De som har gitt meg noen av de beste musikalske opplevelsene i året som har gått. De samme som har fulgt og satt stemningen for meg gjennom alt fra ekstatisk glede til dypeste smerte. Jeg sto foran i stor forventning, og plutselig var de der, og surrealismen slo meg med det samme sammen med en enorm begestring og glede. Etter noen sjarmerende og introduserende kommentarer begynte de og spille deres første låt for kvelden, "Sätt at se". Med ett dro de meg inn i en magisk,vakker og drømmeaktig verden jeg ikke ville komme ut av før lenge etter at de hele var over. De spilte en fantastisk, vill, lidenskapelig og skjønn kombinasjon av både "Ta Det Lungt", "Tio Bitar" og ikke minst den siste plata "4". Gustav Ejstes stemme og musikalske talent trer like godt frem på scenen som på platene, og han, sammen med de andre, formidler en god, levende energi som fremhever den psykedeliske ånden som uten tvil ligger over det hele. Og det gjør at man klarer å gi seg hen til musikken og miste hemningene i en nydelig, liten tidsperiode. Det er en befrielse som ender i at man bare må danse og la se føre av musikken. Lukke øynene og bare gi seg over til noe utenfor seg selv. Konserten varte i ikke langt fra to timer, og de spilte alt publikum lengtet etter å høre. Klassikerne som Panda, Familj og Du är för fin för mig. Sistnevnte ufattelig vakker og emosjonell for min del. Men de spilte jo også så klart så godt som alle de nye låtene fra "4", som for meg allerede har blitt store favoritter. Og det hele ble levert med en magisk karisma. Det var så frigjort med vakkert flagrende hår, naturlig glede og innlevelse som førte, spesielt Gustav, rundt omkring på scenen med en enorm fart og heftige bevegelser. Alt var ekte! Fantastisk!
Det hele ble avsluttet med at Mattias Gustavsson tok et bilde av det ekstatiske publikummet etterfulgt av et utrolig ekstranummer. Og de kunne gjerne spilt ti til...
På alle mulige måter ble dette en av de beste konsertopplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv! Og noe jeg ønsker å oppleve igjen og igjen og igjen! Det rørte noe i meg...En slags glede jeg ikke har klart å føle på en lang stund. Jeg var rett og slett lykkelig etter det var over, men alikevel melankolsk.
Etter konserten trengte alle litt tid til å komme seg og få ut litt begestring før vi begynte å tusle nedover til Oslo S. En flott og entusiastisk gjeng:) Og etter en veldig underholdene togtur hjem til Drammen, dro vi alle hvert vårt og sovnet med et deilig smil om munnen...
Dagen i dag har vært temmelig betydningsløs, så jeg tror jeg bare lar den ligge...
God natt. Eller god morgen.
Etter konserten trengte alle litt tid til å komme seg og få ut litt begestring før vi begynte å tusle nedover til Oslo S. En flott og entusiastisk gjeng:) Og etter en veldig underholdene togtur hjem til Drammen, dro vi alle hvert vårt og sovnet med et deilig smil om munnen...
Dagen i dag har vært temmelig betydningsløs, så jeg tror jeg bare lar den ligge...
God natt. Eller god morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar