2009

Nyttåret er overstått, og foran meg og alle andre ligger et nytt år som kan bringe med seg så godt som alt. Jeg elsker den tanken og alle tingene den vekker i meg. Uavhengig om det er frykt eller fryd. Det er nesten overveldende å tenke på alle de facinerende, skumle og fantastiske overraskelsene som kan dukke opp fra nå av. Hvem vil jeg møte, hva skal jeg oppleve og kommer jeg til å kjenne meg selv igjen ved disse tider til neste år? For året som nettopp har blitt avsluttet forandret så godt som alt jeg kjente til i fortiden. Og når jeg en gang har merket forskjellen et år kan gjøre, er forventningene mange for året som ligger foran. Nå er jeg på mange måter alene, ubeskyttet og åpen for hva enn som venter.

Selvstendigheten appelerer, men skremmer også nok til å holde den litt tilbake. Jeg leter etter en uavhengihet som ikke forholder seg til hva andre vet, har sett, hørt eller lest. Det handler kun om utviklingen i meg selv som skjer uten forventninger. Iveren etter å finne frem til kunnskap og opplevelser uten alle andres hjelp. For å finne ut hvor langt jeg kommer. Alt med et åpent sinn uten ytre påvirkninger.

For min kunnskap kommer for ofte på etterskudd av interessen som ble plantet for lenge siden. Og der ligger den. Uberørt. Og utallige ganger har det torturert meg og minnet meg på min uvitenhet på mange områder . Men endelig er jeg fri til å utforske hva som faktisk ligger i alt jeg forguder. Mer enn før. Og inspirasjonen vokser sammen med håpet om en mer fullendt hverdag hvor ting jeg ønsker å fylle livet med faktisk får førsteplassen i det jeg foretar meg. Fordi det etterlagte året brakte ikke bare med seg forandringer, men også apatisk oppførsel begrunnet et mørkt sinn. Noe som enda ikke har gitt slipp, men som ikke lengre skal få ta fra meg lidenskapen som ligger i meg. For lidenskap, og kjærlighet, vokser seg sterkere på tross av motgang og onde bemerkninger.

god natt..